Derfor bytter Målmannen til bokmål

APRILSNARR 2016: En ny æra innledes når Målmannen ved månedsskiftet bytter redaksjonelt språk fra høgnorsk til bokmål. -Effektiv leserkommunikasjon, er begrunnelsen fra «bladstyraren», som fra nå av bare vil kalle seg redaktør.

Redaktør Torheim tror at de fleste leserne kommer til å bli fornøyde med omleggingen:

-Grunnen til at vi gjør dette er at Målmannen de siste årene har fått en skarpere politisk profil. Vi har prøvd å kombinere radikale innfallsvinkler med grundighet og faglig tyngde. Dette har gjort Målmannen til et av de mest interessante tidsskriftene i Norge, og tilstrømningen av lesere bare øker på. De fleste av våre lesere er nå bokmålsbrukere, og mange av disse opplever det språklige som en barriere.

-Det finnes mange publikasjoner som leses av nynorskfolk bare fordi de er på nynorsk. Dag Og Tid og framtida.no, for eksempel. Tanken vår var derimot å gi ut et blad med artikler som var så gode at folk skulle lese det – ikke på grunn av, men på tross av at det er på nynorsk. Det var et originalt tiltak, den gangen, men originale tiltak blir man ikke rik av.

-Vi har fått profesjonell hjelp fra PR-byrået Navigator, og noe av det første de tilrådte oss var å droppe nynorsken. Vi går nå inn i en profesjonaliseringsfase, og det språklige er bare en liten del av dette. Det er nok en del gamle målfolk som kommer til å bli sure, men de fleste av leserne våre kommer til å bli fornøyd med resultatet.

-Forøvrig så kommer det til stadighet fram påstander i offentlig debatt om hvor dyrt det skal være med nynorsk. Målmannen får ingen pressestøtte, og vår egen stramme økonomi er dermed også et incentiv til å undersøke om det kan være noe i dette.

Redaktør Torheim var bare 17 år da han ble dratt med i høgnorskbevegelsen, og han han brukt nesten 20 år av sitt liv til å gi ut høgnorskpublikasjoner. Vi spør om han ikke synes han har kastet bort mye av sitt liv når han i en alder av 36 år velger å legge om til bokmål:

-Nei, i grunnen ikke. Det har vært en prosess både for meg og for andre rundt meg. I grunnen føles det som å vende tilbake til det naturlige ståstedet jeg hadde før jeg ble dratt inn i språkpolitikken. Jeg har alltid kjent på en dragning mot det danske. Det var først som 12-åring at jeg fikk komme til Legoland, og det etter å ha lengtet etter dette stedet gjennom hele min barndom. Den danske lakrisen smakte alltid så godt, og i voksen alder kan jeg ikke nekte for at Dronning Margrete unektelig holder seg bedre enn visse andre kongelige i vårt eget land…

Målmannen har tidligere kommet under angrep fra det venstreekstreme nettstedet Radikal Portal, der de ble anklaget for å drive med «fascisme under høgnorsk dekke». Redaktør Torheim er likevel ikke redd for at Målmannen skal møte enda mer av denne kritikken nå som det høgnorske «dekket» blir lagt bort:

-Der regner jeg med at det blir «business as usual», som jeg nå endelig kan tillate meg å si uten å bryte med egne retningslinjer. Angrepene fra Radikal Portal har vært så latterlige og kritikken så langt over mål at de ikke er i nærheten av å treffe oss uansett. Jeg tror rett og slett ikke de tør å komme etter oss enda en gang. Og når det gjelder mannen med den barten som de støtt og stadig forsøker å klistre på oss, så kan det forøvrig nevnes som en saksopplysning at hans æra begynte den 20. april, og ikke den første, avslutter redaktøren med et glimt i øyet.